New York, New York

Som stor fan av Sex og Singelliv har jeg bestandig hatt lyst til å dra til New York. Det kriblet i magen da jeg landet og kunne se lysene fra skyskraperne i det fjerne. Jeg hadde kjøpt meg en reiseguide for å kunne finne fram til alle severdighetene og gledet meg veldig til å komme i gang med å få se byen, kjente at jeg var trøtt, men i godt humør i alle fall. Det gode humøret mitt varte ikke så lenge i New York. Selv om det var en del hjelpsomme, hyggelige og høflige mennesker der er jeg lei for å si at opplevelsen min var at de hørte til minoriteten, da majoriteten av befolkningen var stresset, uhøflig og enkelte rett og slett var sinte. Alt skulle gå på sekundet, for hvert sekund teller i New York. Jeg hadde aldri forestilt meg at betjeningen i butikker og på hoteller kunne tillate seg å være direkte frekk mot kundene sine, men antar at de hanskes med alle slags galninger hver dag og dermed blir vant til å behandle alle likedan. Det er tusenvis av ting du kan gjøre i New York, jeg fikk for eksempel se yndlingsmusikalen min, Chicago, på Broadway og det var en stor opplevelse. Likevel er det liten sannsynlighet for at jeg noensinne kommer tilbake til denne travle storbyen. Ikke misforstå meg, hadde det fint i New York og hadde mange flotte opplevelser, byen i seg selv er fin, det er bare holdningene til menneskene som ikke var så bra.

Første dagen jeg kom dit tilbrakte jeg på en guidet tur til Brooklyn i regi av hostellet. Jeg hadde forestilt meg gangstere og skumle folk over alt, jeg må si at jeg var ganske så overrasket da jeg så pratisk talt tomme gater og ikke så mye som en uteligger en gang. Det eneste i siktet var faktisk bygningsarbeidere. Man kan kanskje si at jeg hadde et ganske så fordreid bilde av hvordan det egentlig er i Brooklyn, kanskje på grunn av media, spesielt da musikkvideoer der man får se hvor tøft det er i denne delen av New York. Følte meg faktisk mindre trygg på Manhattan for å være helt ærlig. Den eneste forskjellen var at jeg ikke følte meg som en sild i ei tønne i Brooklyn, og at man ikke akkurat kan skryte av utseendet til bydelen.

Neste dag bestemte jeg og en jente fra Australia oss for å utforske Stanley Park, en diger park som ligger midt i bykjernen av Manhattan. Jeg visste at den var stor, men jeg hadde aldri trodd at den var SÅ stor! Vi brukte rett og slett hele dagen på å utforske den, det er så mange interessante ting å finne der. Da vi så på kartet over parken så jeg at det fantes en plass kalt ”Strawberry fields” i parken, og da guideboka kunne fortelle at det var en park dedikert til John Lennon av Yoko Ono måtte vi selvfølgelig ta en titt på det. Da vi nærmet oss stedet hørte vi sang i det fjerne. Vi kom frem til den berømte ”Imagine” mosaiken og så masse folk som stod i ring og sang Beatles-sanger, og de hadde lagt ut fakler og blomster på mosaiken. Det viste seg at det var John Lennons bursdag på akkurat denne dagen, for en tilfeldighet! Det var virkelig en opplevelse å få stå der å se på alle menneskene som hadde møtt opp, og som spilte gitar og sang for full hals. Er ganske stor fan av Beatles selv, så jeg satte virkelig pris på det.

Lørdagen hadde jeg meldt meg på en guidet tur som jeg trodde kom til å vare i 3-4 timer, men da jeg møtte opp viste det seg at den kom til å vare i hele 14 timer! Vi var ute fra klokken ti om morgenen til halv ett om kvelden, det som kanskje var mest overraskende var at jeg kun betalte 60 kr for hele turen. Vi så frihetsgudinnen, Wall Street, Ground Zero (der World Trade Center var før), Brooklyn, Chinatown, Little Italy, Soho, Times Square og mye mer. Vi tok fergen over til Staten Island for å se frihetsgudinnen, så vi gikk ikke inn i den, men det var likevel artig å få se den i virkeligheten. På Ground Zero driver de nå på med bygningsarbeid, der de skal bygge en minneplass for tvillingtårnene, et fredstårn (som skal bli verdens høyeste bygning) og en slags bygning for transport, fikk ikke helt med meg hva det var men tegningene så veldig fancy ut.

Neste dag fant jeg ut at jeg skulle melde meg på ”The Sex and the City Tour”, der man besøker alle plassene som blir brukt til innspillingen av både filmen og seriene. Da jeg ringte for å booke var de dessverre utsolgt, så jeg bestemte meg for å ta min egen tour og prøve å få sett noen av de stedene som jeg visste om fra før. Fikk blant annet sett biblioteket der Big og Carrie skulle holde bryllupet sitt og Jimmy Choo (der jeg følte meg som en komplett idiot). Hva ville vel være mer likt Carrie enn shopping på Fifth Avenue? Det var i hvert fall denne tankegangen som rettferdiggjorde pengene jeg la igjen i dette vel berømte området i New York. Man kan vel trygt si at etter fem måneders reising er det ganske vanskelig å få igjen kofferten etter hvert, måtte enda til legge igjen en del ting i Canada.

Mandagen kom, og jeg hadde ett par timer å slå i hjel før jeg måtte nå flyet mitt hjem, så da fant jeg ut at jeg skulle prøve å få med meg paraden i forbindelse med Columbus Day. Det var lettere sagt enn gjort, da det var politisperringer overalt for å forhindre at folkemengden skulle spre seg utover. Når jeg endelig fant en plass der det var lov å stå for å se på paraden var det så mye folk der at jeg ikke fikk sett noe. Fikk tatt noen bilder men ble ikke så lenge, tross alt kunne jeg ikke se noe av det som foregikk så da var det liten vits. Det endte med at jeg hadde fire timer å tilbringe på flyplassen før flyet mitt gikk, men de gikk fort da jeg hadde boken min med meg.

Skulle ønske jeg kunne si at det var trist å forlate New York, men jeg var rett og slett bare lettet. Da jeg landet på flyplassen i Oslo trodde jeg at jeg hadde blitt døv, da alt var så stille rundt meg. Kunne jo høre fottrinnene mine, så det er vel bare det at jeg har blitt vant til all støyen, spesielt på amerikanske flyplasser. Å komme hjem til Norge var veldig avslappende, og endelig kunne jeg senke garden litt i forhold til svindlere, ranere og gale mennesker. Var jo likevel litt trist å gå over dørstokken hjemme, og innse at eventyret er over, og at jeg er ferdig med reisingen. Jeg har fått møtt mennesker fra hele verden, kjent hvordan det er å leve i en annen kultur, sett sprøe og merkelige ting og levd livets glade dager som fri ungdom uten bekymringer eller forpliktelser. Jeg har spist is til frokost og popkorn til kvelds. Jeg har reist gjennom tre provinser i Canada og seks stater i USA. Jeg har fått minner som vil vare for resten av livet, opplevelser jeg aldri vil glemme og venner som er helt fantastiske. Nå er det tilbake til ”den harde virkeligheten”, der jeg skal prøve å finne meg jobb i Hammerfest.

Jeg ser selvfølgelig ikke bort fra at det kanskje blir et nytt eventyr i fremtiden.